Ny opplæringslov fra 2024/25

 – fra spesialundervisning til «individuelt tilrettelagt opplæring»

Høsten 2024 trådte ny opplæringslov i kraft og endringene i skolesystemet skjer fortløpende den kommende tiden. Den nye loven har endringer i paragrafer og regelverk som vi ber alle foreldre til barn med manglende eller mangelfullt  talespråk (barn som ikke utvikler talespråket naturlig og som forventet) sette seg godt inn i.

Foreningen for medfødt og ervervet afasi sendte i 2021 sitt høringssvar på den nye loven. Vi som mange andre organisasjoner for barn med særskilte vansker, ble dessverre ikke hørt. Vi tar for oss i dette skrivet de lovene vi mener våre foreldre bør være spesielt oppmerksomme på.

Oppfordring til foreldre: Avklar med kommune og skoleleder hvilket tilbud ditt barn skal ha, og har krav på. Sette dere inn i lovverket og vær tidlig ute! Ingen må starte skoleåret uten avklaring på hvordan skoletilbudet skal se ut. Foreldre: Følg nøye med i denne prosessen og still krav!

Først og fremst er det kommet en ny tredelingen i opplæringsloven. Dagens «spesialundervisning» blir erstattet av tre nye begreper og tre nye rettigheter på vedtak:

§ 5.1 Rett til spesialundervisning er erstattet (fra 2024):

 

• § 11-6 Individuelt tilrettelagt opplæring: Det gamle begrepet om spesialundervisning er erstattet av individuelt tilrettelagt opplæring, som inkluderer tre nye rettigheter: individuell tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging.
• § 9-2 Personlig assistanse og
• § 9 A-2 fysisk tilrettelegging: Disse er nå separate rettigheter i den nye loven og erstatter assistansetimer som en del av spesialundervisningstilbudet.

 

Sakkyndig vurdering: PP-tjenestens sakkyndige vurdering og anbefaling gjelder fortsatt for elever som har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Skolen har plikt til å sørge for at det foreligger en sakkyndig vurdering fra PPT før det fattes vedtak om tilrettelagt opplæring. Se siste punkt lenger ned, for våre tanker og bekymringer rundt den sakkyndige vurderingen.

Uklarheter i saksbehandling: Det er ikke like klare prosedyrer for saksbehandling når det gjelder personlig assistanse og fysisk tilrettelegging i den nye loven, noe som vil være til bekymring.

Ny ordlyd er diffus og gir rom for tolkning: “Tilfredsstillande utbytte av opplæringa”:

• Den nye loven introduserer begrepet "tilfredsstillande utbytte av opplæringa," som innebærer at alle elever skal få realisert sitt potensial innenfor fellesskapet og med minst mulig behov for egne ordninger. 
• Skolen skal vurdere om tiltakene er tilstrekkelige for å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringa og sette i gang egnede tiltak om nødvendig.

Grunn til bekymring:

Vi ser at den nye loven har som mål å tilby fleksibilitet og større handlingsrom for skoler og kommuner. Vår bekymring er at dette går direkte ut over barna som trenger 1:1 timer i form av individuelle tilpasninger (for våre barn: assosiasjonsmetodens innlæringsprinsipper) og at alle barn nå skal sitte i klasserommet og motta universell opplæring.

• Utydelig definisjon: Begrepet "tilfredsstillande utbytte av opplæringa" er vagt og kan være åpent for tolkning, noe som kan føre til ulik praksis.
• Standardisering av undervisning: Frykt for at dette kan føre til en mer standardisert undervisning der individuelle behov forsvinner. 
• Mindre individuell tilpasning: Bekymring for at dette kan føre til mindre individuell tilpasset opplæring, noe som kan gå utover både faglig sterke og svake elever.
• Økonomiske motivasjoner: Det er en oppfatning om at denne endringen kan ha økonomiske formål, ved å redusere behovet for spesialtilpasninger og egne ordninger.
• Svekket rettigheter: Foreningen mener at denne endringen kan svekke elevenes rett til ulik opplæring og behandling, og dermed også deres rett til å ta del i fellesskapet på lik linje.
• Større ulikheter: Det er en bekymring for at denne endringen kan bidra til større ulikheter og mer uforutsigbarhet i opplæringen.

 

§ 13-10 Kommunens ansvar for grunnskolen og § 13-4 Fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring

I den nye opplæringsloven er ansvaret for opplæring fremdeles lagt på kommunene og fylkeskommunene, men det er noen endringer og tydeliggjøringer som kan påvirke hvordan dette ansvarsområdet håndteres.

• Kommunenes ansvar: Kommunene har fortsatt ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring. Dette innebærer en plikt til å sikre at ansvaret som loven legger på skolen og ansatte blir oppfylt.
• Fylkeskommunenes ansvar: Fylkeskommunene har ansvaret for å oppfylle retten til videregående opplæring. Dette innebærer også en plikt til å sikre at ansvaret som loven legger på skolen og ansatte blir oppfylt.

NB: Ungdomsskolen faller under grunnskoleopplæringen, så lovene som gjelder for grunnskolen, vil også gjelde for ungdomsskolen. Dette inkluderer paragrafene om spesialundervisning, individuell tilrettelegging, og fysisk tilrettelegging.

Her er noen relevante lover fra opplæringsloven som gjelder for ungdomsskolen:

• § 1-3: Tilpasset opplæring og tidlig innsats
• § 5-1: Rett til spesialundervisning
• § 9 A-2: Det fysiske skolemiljøet
• § 9 A-3: Det psykososiale skolemiljøet

Kommunen har ansvar for ungdomsskolen, slik som definert i § 13-10, som sikrer at de skal sørge for at alle elever får et forsvarlig opplæringstilbud.

Grunn til bekymring:

• Diffuse ansvarsområder: Det er bekymringer for at ansvarsområdene kan være diffuse, noe som kan føre til uklarhet og usikkerhet i praksis.
• Tilrettelegging for barn med manglende talespråk: Det er bekymringer for at den økte fleksibiliteten og handlingsrommet for skoler og kommuner kan føre til mindre individuell tilrettelagt opplæring, noe som kan påvirke våre barn som ikke har utviklet talespråket naturlig svært negativt. 

 

§ 1-3 Tidlig innsats er endret til § 1-4 intensiv opplæring

Endringen fra "tidlig innsats" til "intensiv opplæring" i den nye opplæringsloven innebærer noen viktige forskjeller og bekymringer:

Store forskjeller

• Tidligere regelverk: Begrepet "tidlig innsats" var viktig for å sikre tidlig tilrettelegging for barn med spesielle behov, derav “våre  barn”  fra 1.-4. trinn.
• Ny opplæringslov: Begrepet "tidlig innsats" er erstattet med "intensiv opplæring", som er ment å vare i korte perioder. 

Grunn til bekymring:

• Manglende tidlig innsats: Foreningen er bekymret for at fjerningen av begrepet "tidlig innsats" og innføringen av "intensiv opplæring" ikke vil dekke behovene til barn med manglende eller mangelfullt  talespråk, og som trenger kontinuerlig og tidlig tilrettelegging.
• Sakkyndig vurdering: Uten en trygg og sikker overgang basert på sakkyndig vurdering og uten tidlig innsats, frykter foreningen at barna ikke vil få de nødvendige tiltakene i tide.

• Uklarhet i praksis: Endringen kan føre til uklarhet og usikkerhet i hvordan skoler og lærere implementerer intensiv opplæring, spesielt når det gjelder elever med manglende eller mangelfullt talespråk.
• Inkluderingsperspektivet: Det er bekymringer for at denne endringen kan svekke retten til ulik opplæring og behandling, noe som kan påvirke barn med manglende eller mangelfullt talespråk negativt.

 

Overgang fra barnehage til skole

Foreningen for medfødt og ervervet afasi har uttrykt bekymring over flere endringer i den nye opplæringsloven, spesielt knyttet til overgang fra barnehage til skole og manglende spesifikasjon om tidlig innsats.

• Tidligere regelverk: Tidligere var det en plikt til å utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole og SFO/AKS. (§ 13-5)
• Ny opplæringslov: I den nye loven er denne plikten/paragrafen fjernet. Nå er det opp til kommunen å sørge for en trygg og god overgang.

Grunn til bekymring:

• Manglende lovpålagt plikt: Foreningen er bekymret for at fjerningen av den lovpålagte plikten kan føre til at overgangen ikke blir tilstrekkelig planlagt og ivaretatt. Det er nå ikke lenger en lov som sikrer denne viktige overgangen.
• Kommunens handlingsfrihet: Det er bekymring for at kommunens handlingsfrihet kan sette hensynet til barna i bakgrunnen.

• Uten lovpålagt plikt og tydelige retningslinjer: Kommuner kan tolke og implementere overgangen på ulik måte, noe som kan føre til varierende praksis og manglende kontinuitet i tilretteleggingen.

 

§ 11-8 Kva den sakkunnige vurderinga skal innehalde

Foreningen for medfødt og ervervet barneafasi har uttrykt bekymring angående den nye opplæringslovens § 11-8, som omhandler hva den sakkyndige vurderingen skal inneholde. Grundige og nøyaktige sakkyndige vurderinger er avgjørende for å sikre at elever med manglende eller mangelfullt talespråk får den tilretteleggingen og støtten de trenger for å oppnå et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Sammenligning med tidligere regelverk

• Tidligere regler (§ 5-3): Den tidligere opplæringsloven hadde mer detaljerte bestemmelser om hva den sakkyndige vurderingen skulle inneholde.
• Nye regler (§ 11-8): De nye punktene i § 11-8 kan oppleves som mindre presise, noe som kan føre til ulik praksis og tolkningsrom.

Konsekvenser av manglende presisering

• Uklarhet i vurderinger: Manglende presisering i den nye loven kan føre til uklarhet i sakkyndige vurderinger, noe som  påvirker kvaliteten og nøyaktigheten av vurderingene. 
• Fokus på elevenes behov: Det er viktig at sakkyndige vurderinger har et klart fokus på elevenes individuelle behov og grunnen til at de ikke har utbytte av ordinær opplæring.

NB:

Vi som forening ønsker å gjøre dere oppmerksomme på følgende: PPT har begrenset  kunnskap om våre barns vansker. Med dette som bakgrunn vil de derfor ikke kunne skrive en sakkyndig vurdering som tar utgangspunkt i barnets vanske og derav deres behov.  På grunn av dette er de ofte ikke i stand til å utarbeide en sakkyndig vurdering som tar hensyn til våre barns vansker og behov. Vurderingene blir ofte generelle og basert på noen få timer med observasjon i barnehage eller skole.

Derfor er det avgjørende at dere som foreldre vet hva dere skal forvente av den sakkyndige vurderingen, samt hva deres barn behov er. Vi oppfordrer dere som er usikre på dette området til å benytte vår lukkede Facebook-gruppe (Barneafasi – medfødt og ervervet – lukket gruppe) for å få hjelp og råd fra andre foreldre som har vært i samme situasjon.

Folketrygdloven og behandling

Barn som har behov for behandling hos audiopedagog eller logoped som en del av behandling eller etterbehandling av sykdom, skade eller lyte som påvirker talespråket kan få stønad fra HELFO til undersøkelse og behandling.

For at barnet skal motta behandling, kreves det en henvisning fra fastlegen. Behandlingen faller inn under Folketrygdlovens § 5-10 og må være av vesentlig betydning for barnets sykdom eller funksjonsevne for å kvalifisere til støtte fra HELFO.

Det er også mulig å bestille time til audiopedagog direkte uten henvisning. Konsultasjonene vil i så fall gjøres privat og må betales i sin helhet.

Åpent brev til politikere

Ikke snu ryggen til sårbare barn uten funksjonelt talespråk!
Foreningen har den 3. oktober 2022 sendt et åpent brev til politikerne.

Foreningen ber om at regjeringen gjør følgende:

• Foreta en grundig gjennomgang og optimalisering av tilbudet for barn uten talespråk.
• Sikre at barna uten talespråk har de samme rettighetene som andre barn med ulike funksjonsnedsettelser.
• Gjenoppta vår sak i Stortinget for å sikre barnas fremtid.

Åpent brev til politikere