DIAGNOSER

 

Vi mener at:

  • barna blir hemmet i sin mentale og kognitive utvikling på grunn av manglende eller mangelfullt talespråk.
  • barn med manglende eller mangelfullt talespråk blir feildiagnostisert.
  • de test- og karleggingsinstrumenter som benyttes fanger ikke opp barnas grunnleggende problem og gir misvisende resultater.

 

 

MEDISINSKE DIAGNOSER

Afasi/Dysfasi

I ICD- diagnosemanual (norsk utgave) står diagnosebetegnelsen afasi og dysfasi side om side (R 47.0). Diagnosen avgrenses til at det må være skade i språkområdene etter ulykke eller sykdom.  

Barneafasi

Diagnosen barneafasi  avgrenses til at barnet må ha hatt en normal talespråklig utvikling inntil tidspunktet da språkskaden i hjernen oppsto.  

 

Ulike diagnose-betegnelser

  • Spesifikke utviklingsforstyrrelser av tale og språk,
  • Auditive prosesseringsvansker (APD: Auditory processing disorder) 
  • Developmental Language Disorder (DLD)

 

Spesifikke utviklingsforstyrrelser av tale og språk (ICD- 10: F80 : F80.1 Ekspressiv språkforstyrrelse og F80.2 Impressiv språkforstyrrelse.

Denne diagnosen brukes om barn som ikke utvikler talespråket naturlig og som forventet. Dette gjelder både det impressive og ekspressive språket til tross for god talespråklig påvirkning og uten at det kan påvises sikker nevrobiologisk årsak til problemene.

APD ble inkludert som egen diagnosekode i norsk utgave av ICD-10 fra 1. januar 2019 med koden H93.25.

I Danmark brukes diagnosebetegnelsen dysfasi om problemet (http://www.talepaedagog.com/dysfasi_born.htm).

Diagnoser som «Infantile Aphasia» (norsk: barneafasi), «Congential Aphasia» ( norsk: medfødt afasi), «Developmental Aphasia»( norsk: utviklingsmessig afasi) ble tidligere brukt da fagfeltet var knyttet opp mot medisinsk forskning (naturvitenskapen).

En annen betegnelse er Developmental Language Disorder (DLD, norsk: utviklingsmessig språkforstyrrelse). DLD gir den samme symptombeskrivelse som APD.

Blant mange uenigheter knyttet til diagnosen APD er om dette gjelder prosessering av lyd generelt (deriblant talespråklyder) eller kun om talespråklyder.

Ifølge Mildred McGinnis og Alexandr Luria handler disse prosesseringsvanskene spesifikt om oppfattelse og tolkning av talespråk som lydsystem altså kun talespråklyder (McGinnis, 1963, Luria, 1983). Det som kalles «auditive prosesseringsvansker» mente de var en sentral del av afasi, både ervervet og medfødt. Det kan også beskrives som nedsatt prosesseringshastighet av hørt språk, og synes å være forbundet med nedsatt korttidsminne av hørt språk. McGinnis brukte betegnelsen «Auditiv agnosia» om denne auditive lidelsen. 

Litteraturen viser at samme symptombilde avslører seg i alle de nevnte diagnosebetegnelsene (Miller 2011, Tamnes 2021, Ferguson et al.2011, Dawes & Bishop 2009, Kamhi 2011) .

Spørsmålet er om de ulike diagnosebetegnelsene dreier seg om det samme. Dette kan muligens skape forvirring som får fokuset vekk fra det grunnleggende problemet.

 

Skrevet av audiopedagogene Solvei Pitzschker Henriksen og Mihaela Stoenac.