DIAGNOSER

 

  • Blir barn med manglende språk i Norge feildiagnostisert?
  • Blir barna hemmet i sin mentale utvikling på grunn av manglende behandling?
  • De test- og karleggingsinstrumenter som benyttes,  fange de opp barnas grunnleggende problem og gir misvisende resultater?

MEDISINSKE DIAGNOSER

Afasi/Dysfasi

I ICD- diagnosemanual (norsk utgave) står diagnosebetegnelsen afasi og dysfasi side om side (R 47.0) Diagnosen avgrenses til at det må være skade i språkområdene etter skade eller sykdom.

 

Barneafasi

Diagnosen barneafasi avgrenses til at barnet må ha hatt en normal språklig utvikling inntil tidspunktet for når språkskaden i hjernen oppsto.

 

Spesifikke utviklingsforstyrrelser av tale og språk – DLD (Developmental Language Disorder)

(ICD- 10: F80, F81) er en diagnose- betegnelse som brukes om barn som ikke lærer å snakke og forstå morsmålet sitt, slik vi forventer at de skal med vanlig god språklig påvirkning. Og uten at det kan påvises sikker nevrologisk årsak til problemene.  Det er disse barna vi retter søkelyset på.

Tidligere har dette også gått under betegnelsen «barneafasi».

I Danmark f.eks brukes diagnosebetegnelsen dysfasi om problemet til disse barna. (http://www.talepaedagog.com/dysfasi_born.htm).

Diagnose- betegnelser som «Infantile Aphasia», «Congential Aphasia», «Developmental Aphasia» er også brukt og brukes om problemet.

I den senere tid har betegnelsen «auditive prosesseringsvansker» dukket opp som vanlig betegnelse på barn som ikke utvikler språket slik vi forventer.

Det som kalles «auditive prosesseringsvansker» mener vi er en sentral del av afasi, både ervervet og medfødt. Det kan også beskrives som nedsatt prosesserings- hastighet av hørt språk, og synes å være forbundet med nedsatt korttidsminne av hørt språk.

 

Auditory processing disorder

APD (Auditory processering disorder) ble inkludert som egen diagnosekode i norsk utgave av ICD-10 fra 1. januar 2019 med koden H93.25 Auditive prosesseringsvansker (APD).

Auditiv prosessering er et medisinsk begrep for lytting og benyttes for å beskrive hva skjer når hjernen gjenkjenner og tolker lyd. Det er en paraplybetegnelse for en rekke auditive ferdigheter som er nødvendige for avkoding og forståelse av lyd.

APD er en kompleks og heterogen hørsels- og kommunikasjonsvanske som påvirker måten hjernen bearbeider og forstår lyd. Det innebærer vansker med å dekode (prosessere) det du hører og for eksempel sortere relevant fra ikke relevant informasjon. Det er uenighet internasjonalt om diagnostiske kriterier. Det foregår for tiden mye forskning rundt APD.

 

AFASI SOM SYNDROM

Luria beskriver afasi som et syndrom. Han mener språkfunksjonen forutsetter mange delfunksjoner knyttet til et cerebralt funksjonssystem. Følgelig er det ingen enkel usammensatt sammenheng mellom symptom og årsak i en afatisk tilstand, mener han. Denne forståelsen vanskeliggjør diagnosen, men gjør habilitering, rehabilitering, dvs læring mulig. Grunnen til det er at andre samarbeidende områder i hjernens funksjonelle system relatert til språk kan overta for det som svikter (Luria 1983:24ff).

 

Betegnelsen «medfødt barneafasi»(Congential Aphasia)

Vi mener at ulike diagnose- navn får fokus vekk fra det grunnleggende problemet. Diagnosene fra ICD- diagnosemanual som er nevnt her, enten det er skade, sykdom eller medfødt, dreier seg om noe som ikke fungerer i hjernens språkområder. Vi ønsker å forbinde problemet til de barna vi fokuserer på, til ordet afasi. Derfor bruker vi betegnelsen «medfødt barneafasi» i stedet for «spesifikke utviklingsforstyrrelser av tale og språk»

Diagnosen barneafasi vil vi betegne som «ervervet barneafasi».

Å knytte betegnelsen afasi til barn som ikke utvikler språk som forventet har vært, og er fremdeles omdiskutert. Dette er fordi det dreier seg om en tilstand som ikke kan sees på bilder eller prøver. Likevel ser det ut til betegnelsen “spesifikke utviklingsforstyrrelser av tale og språk” hos barn kan relateres til de to hovedgruppene som forbindes med afasi:

  • Ekspressive språkvansker (Broca- afasi): Det betyr at barna helt eller delvis ikke kan uttrykke seg.
  • Impressive språkvansker (Wenicke-afasi): Det betyr at barna helt eller delvis ikke forstår det talte språk.

De fleste har problem som er knyttet til begge disse hovedgruppene. Det finnes også mange grupper under disse to hovedgruppene.

 

«Auditiv agnosia»

McGinnis brukte betegnelsen «Auditiv agnosia» om denne auditive lidelsen, som hun mener er et vesentlig karakteristisk trekk (blant flere andre trekk) hos barn hun betegner som «Aphasic children» (McGinnis 1963:3ff). Alexándr Luria beskriver den samme lidelsen hos personer med ervervet afasi (Luria 1984:37).

 

Aphasia

I Usa og Canada brukes betegnelsene «Infantile Aphasia», «Congential Aphasia», «Developmental Aphasia». I store deler av Europa brukes betegnelsen dysfasi om barn som ikke utvikler språket som forventet. På Instituto Mexicano de la Audicion y el Lenguaje i Mexico får vi vite at barn med disse problemene ikke har noe diagnose- navn. På en måte er de usynliggjort. Likevel får barna her behandling gjennom McGinnis’ «The association Method»; en behandlingsmetode som er “skreddersydd” til barnas vansker

 

HISTORIKK

Allerede i 1969 ble en interpellasjon (forespørsel) i Stortinget reist angående de afatiske barna; også betegnet som de språkløse barna.

Den lød som følger: “I hvilken grad utnyttes våre åndssvake- institusjoner til plassering av barn med forskjellige mentale handicap, som ikke hører inn under kategorien åndssvake og med spesialtrening kan oppnå normal funksjon, f.eks. de afatiske (språkløse) barn”? (Stfh. 1968-69, 7b). Forespørselen ble ikke fulgt opp.

Vitenskapsdebatten
På 1950-tallet oppsto en vitenskapsdebatt. Den hadde sitt utspring i ulike syn på språk og språktilegnelse. Dette førte til at åndsvitenskapen overtok feltet. Barnas vansker ble forklart ut i fra avvik fra den normale utviklingen. Det nevrologiske aspektet forsvant sammen med medisinsk terminologi.

Ny terminologi oppsto sammen med mange ulike retninger innen forståelse av barnas problematikk, samt mange tiltak for barn som ikke utvikler språket naturlig og som forventet. Tiltak er ikke det samme som behandling.

Vansken har hatt mange betegnelser, for å nevne noen:
SSV Spesifikke språkvansker, DLD Utviklingsmessige språkvansker, Impressive språkvansker, ekspressive språkvansker, APD (Auditive prosesseringsvansker), Dyspraksi, Dysleksi, Dysartri. DLD er det begrepet som benyttes nå, det er ikke noe nytt, men erstattet SSV.
Vi tror at vanskene er den samme, det handler om «blokkering» i hjernens språksenter og deres tilknytning og samhørighetsbånd.