SYMPTOMPROFIL

 

I perioden 1-3 år skjer det vanligvis en naturlig rask talespråkutvikling. Fra å forstå og kanskje kunne si noen ord som 1-åring, kan de fleste 3-åringer snakke i enkle setninger. I forbindelse med denne raske utviklingen av talespråket vet vi nå at det samtidig dannes nye synapser og nervecelleforbindelser i hjernen.

Det første symptomet man legger merke til er at barnet ikke utvikler talespråket naturlig, og som forventet.

Noen karakteristika:

Ekspessivt språk:

  • lite eller ingen babling.
  • enkelte barn kan etter hvert «snakke» et uforståelig «språk», men med riktig tonefall.
  • andre kan si enkelte ord, enten korrekt eller tilnærmet korrekt.
  • mange kan si spontant noen ord for så å glemme dem igjen.
  • peker på hva de ønsker eller henter personen for å vise hva de ønsker.

 

Impressivt språk (språkforståelse):

  • avhengig av rutiner og kjente omgivelser  for å forstå hva som blir sagt og for å ha kontroll over daglige gjøremål.
  • kan reagere med sinne, uro, usikkerhet hvis rutiner blir brutt.
  • vanskelig å vite hvor mye barna forstår av det som blir sagt. Foreldre kan tolke det som om barna «ikke hører etter».
  • det synes som om barna har god forståelse for hva ting de har rundt seg er og hva de brukes til.

 

Nedsatt toleranse for enkelte lyder:

  • de fleste barna reagerer sensitivt overfor enkelte lyder, eller lyd generelt, til tross for normal hørsel.

 

Motorikk:

  • vansker med å koordinere bevegelser, og vansker med tempo. Likevel kan mange klare å gjennomføre forventede motoriske handlinger, selv om bevegelsene kan virke «klossete» (apraksi). Til tross for disse utfordringene er de ofte fysisk aktive..
  • verbal apraksi: vansker med overgangen fra en språklyd til en annen språklyd, eller de kan si to språklyder sammen, men ikke hver  for seg. Hvilke språklyder det dreier seg om varierer fra barn til barn.
  • noen har problem med retningssans og høydeavstand.

 

Lek og sosial samhandling:

  • de er våkne i blikket og viser interesse for omgivelsene. De tilpasser atferden sin i henhold til menneskene rundt seg og den betydningen de har for dem.
  • ofte ensformig og stereotyp lek, for eksempel å sette biler, dukker, mm. i rekkefølge.
  • visuelt sterke, kan matche farger og former. Kan være flinke med puslespill.
  • god visuell hukommelse(visuell gjenkjennelse): kan f. eks  (gjenkjenne) huske steder hvor de har vært bare en gang eller sjelden.
  • når talespråket blir en viktig del av leken blir den sosiale samhandlingen vanskelig. Da kan noen barn bli frustrerte, sinte og utagerende. Andre barn kan trekke seg unna og gå inn i sin «egen boble».
  • i rollelek får de tildelt roller som ikke krever talespråk eller handling som er knyttet til talespråk ( f.eks. rolle som baby, katt eller andre dyr).
  • noen bruker disse rollene i andre sammenhenger for å tiltrekke seg oppmerksomhet.
  • mange liker ikke å bli lest for. Kan reagere med å holde hånden for munnen til den som leser.
  • mange liker å se på bilder.
  • trekker seg unna større grupper.
  • kopler ut når det er mye snakk ( som f. eks. i barnehagens samlingsstund og i klassesituasjon).

 

Skrevet av audiopedagogene Solvei Pitzschker Henriksen og Mihaela Stoenac

Hvordan er det å leve uten å kunne snakke? Frida Haugland