Mihaela Stoenac

Studie: Master i spesialpedagogikk med fordypning i audiopedagogikk, UiO

Tittel på oppgaven:

Utvikling av talespråk hos barn med medfødt afasi. Hva er innhold, prinsipper og innlæringsprosedyrer i Assosiasjonsmetoden som muliggjør læring og utvikling av talespråk hos barn som ikke utvikler det som forventet?

Yrke:

Jobber på en spesialavdeling ved en barneskole i Oslo. Avdelingen er for barn med autismespekterforstyrrelser.

 

Hva har du forsket på?

Det er en forhistorie bak mitt valg. Høsten 2019 ble jeg tildelt praksis hos audiopedagog Solvei Pitzschker Henriksen. Jeg begynte å lete etter informasjon. Slik fant jeg «Foreningen for medfødt og ervervet barneafasi». Det var overraskende å lese at barn som ikke utvikler talespråket naturlig som forventet blir omtalt som barn med «medfødt afasi». Beskrivelsene var for meg kjente, men under andre betegnelser, som for eksempel: APD ( auditive prosesseringsvansker), SLI ( spesifikke språkforstyrrelser), DLD ( utviklingsmessige språkvansker).  I den teoretiske delen av oppgaven har jeg derfor undersøkt sammenhengen mellom de nevnte betegnelsene og medfødt barneafasi. Jeg var forvirret fordi auditive prosesseringsvansker nå er presentert som en ny lidelse, men som jeg fant hadde samme karakteristika som alle de andre betegnelsene og medfødt barneafasi.

I oppgaven har jeg også en enkeltcasestudie hvor jeg observerer og studerer Assosiasjonsmetoden i bruk av behandler og foreldre. Dette gjorde jeg gjennom videoanalyse samt intervju og dokumenter for å få bakgrunnsstoff om barnet.

Audiopedagogens hovedoppgave fra 2007 i pedagogikk ble inspirasjonskilde for min egen masteroppgave. Dette på grunn av den spesielle teorien hun kobler til McGinnis` The Association Method. Hovedoppgaven har også et spennende historisk tilbakeblikk som ble ledetråder for meg til å finne eventuelle sammenhenger mellom medfødt barneafasi og diagnosen auditive prosesseringsvansker, samt de andre betegnelsene.

 

Hvorfor valgte du å skrive om Assosiasjonsmetoden?

Allerede på den første praksisdagen hos audiopedagogen skjedde det en revolusjon og oppvåkning i tankene mine. Jeg så at barna hadde ulik atferdsprofil som fikk meg til å tenke på forskjellige diagnoser. Likevel så jeg felles hovedtrekk hos alle.

Hodet mitt var fullt av spørsmål om barnas problem og måten å arbeide på. Interessen ble større etter hvert som jeg så de tydelige resultatene på kort tid. Praksistiden varte bare tre uker.

 

 

Hva er de viktigste prinsippene i Assosiasjonsmetoden?

Behandlingen tar utgangspunktet i «det nevrologiske kompensatoriske prinsipp». Dette prinsippet handler om at man finner andre veier i hjernen for å lære det samme som andre lærer spontant. Det vil si at behandlingen er rettet mot at andre områder i hjernen overtar for det som blokkerer eller hindrer naturlig læring av talespråket.

Talespråk er en strøm av lyd med mange frekvenser og som inneholder mye informasjon. Alt dette skal lagres og tolkes i løpet av kort tid fordi lydens hastighet er svært hurtig. Denne gruppe barn har ikke den minnekapasiteten som kreves for at språklyder ord og setninger lagres i hjernen. Da kan man heller ikke snakke. Noen barn lagrer fragmenter av talespråket, f.eks. at ord uttales feil og setninger blir ufullstendige.

Med utgangspunkt i det kompensatoriske prinsippet innlæres talespråket gjennom ytre hjelperedskaper. Det viktigste hjelperedskapet er skrift. Skriften er stillestående og visuell, noe som gjør at barna kan bruke den tiden de trenger for å lagre lyder, ord og setninger i hukommelsen. Målet er at barna kan hente frem det i språket som læres uten skriften som støtte. Håndskriften gir tilgang til kinestetisk minne. Det vil si at skriften hjelper barn til å lære og huske bedre.

Navnet Assosiasjonsmetoden henviser til den nære assosiasjonen mellom å se, si, lytte og skrive og den nære assosiasjonen mellom oppmerksomhet, bevaring og fremhenting.

 

Kan du kort forklare paradigmeskiftet på 50-tallet?

-debatten mellom naturvitenskapen og åndsvitenskapen? Hvilke konsekvenser har dette skiftet fått for oss i dag?

Røttene til fagfeltet rundt barn som ikke utvikler språket naturlig, og som forventet kan spores tilbake til Paul Broca (1824- 1880) og Carl Wenice (1848- 1905) og deres oppdagelse av hjernens ulike språksentre, og som førte til diagnosen Afasi, samt disiplinen nevrolingvistikk. Nevrologi og andre medisinske disipliner, samt talespråklæring av døve (audiopedagogikk) ga grunnlaget til fagfeltet. Tre sentrale personer sto i spissen for dannelsen av feltet. Det var Mildred McGinnis (1892- 1966), og Muriel Morley (1899- 1993) Helmer Myklebust (1910- 2008), også omtalt som de tre M’er.

McGinnis var den eneste som utviklet en behandlingsmetode- nemlig «The Association Method»- og den var først utviklet og praktisert på voksne med ervervet afasi.

Fagfeltet var knyttet til medisin og medisinsk terminologi, og spesielt opp mot afasi, døve og hørselssvekkede.

På 1950 tallet oppsto en vitenskapsdebatt. Den hadde sitt utspring i B.F Skinner og Noam Chomskys ulike syn på språk og språktilegnelse. Dette førte til at åndsvitenskapen overtok feltet. Psykolingvistikken med utgangspunkt i Chomskys syn oppsto som et nytt fagfelt. Barnas vansker ble forklart utfra avvik fra den normale utviklingen. Det nevrologiske aspektet forsvant sammen med medisinsk terminologi. Ny terminologi oppsto sammen med mange ulike retninger innen forståelse av barnas problematikk, samt mange tiltak for barn som ikke utvikler språket naturlig, og som forventet. Tiltak er ikke det samme som behandling.

Jeg mener vi må tilbake til den nevrologiske forståelsen av barnas språkproblematikk som McGinnis bygget sin behandlingsmetode på. Det er behov for samarbeid mellom flere fagdisipliner, spesielt nevropsykologi og nevrologi.

 

Hvorfor er ordbading lite hensiktsmessig?

Som sagt er talespråk en lydstrøm med mange frekvenser og som inneholder mye informasjon. Alt dette skal lagres og tolkes i løpet av kort tid fordi lydens hastighet er svært hurtig. Denne gruppe barn har ikke den minnekapasiteten som kreves for at språklyder ord og setninger lagres i hjernen. Ordbading vil derfor forsterke problemet. Det blir for mye informasjon gjennom lyd og barnet «kobler ut» oppmerksomheten. Alt barnet ikke klarer å oppfatte blir støy.

 

Hvem kan ha nytte av oppgaven?

Det er viktig å presisere er at oppgaven ikke er en praktisk veiviser i bruk av behandlingsmetoden. Assosiasjonsmetodens bruk krever både teoretisk innsikt og mye veiledet praksis før man kan starte på egen hånd, mener jeg.  Min beskrivelse av metoden i oppgaven er på det grunnleggende nivået, og det er flere nivåer som jeg ikke har kommet inn på. Min oppgave er først og fremst en teoretisk refleksjon. Alle som er interessert i å sette seg inn i temaet, kan ha nytte av oppgaven. Det er et håp om at oppgaven kan inspirere audiopedagoger, logopeder til å lære og forstå mer, både praktisk og teoretisk i håp om flere behandlere. På sikt har jeg et ønske om en teoretisk og praktisk utdanning i behandlingsmetoden. Les hele oppgaven her.

 

Kan du tenke deg å bli behandler i Assosiasjonsmetoden?

Ja, etter hvert. Selv om jeg har den teoretiske innsikten, trenger jeg mye praktisk veiledning. Behandlingsmetoden må bli utført presis og nøyaktig for at det skal gi resultater.