AKTUELT

Mitt navn er Gelawésh

Gelawésh
Gelawésh

 

Jeg er utdannet audiopedagog med mastergrad fra Universitetet i Oslo.
Jeg skrev min mastergrad om misofoni. Etter endt utdanning startet jeg
å jobbe som privatpraktiserende audiopedagog.Hørsel og språk er
fagområder jeg brenner for, og etter endt utdanning ønsket jeg å fordype
meg i det som omfatter og betegnes som språkvansker hos barn.

Da jeg leste om barneafasi og Assosiasjonsmetoden, ble jeg inspirert
og tok kontakt med foreningen.Å se hva Solvei har fått til og får til,
og hvordan hun brenner for sitt fag, inspirerer og motiverer meg veldig.
Jeg har et håp og ønske om å bidra til å løfte og styrke talespråkbehandling
gjennom Assosisasjonsmetoden,og spre kunnskap om barn som ikke
utvikler talespråket naturlig og som forventet.

Svar på Åpent brev til politikere


Statsministerens kontor videresendte vårt brev til Barne- og familiedepartementet, som viser til svar fra Kunnskapsdepartementet.

Foreningen ba om at regjeringen gjør følgende:

  • Foreta en grundig gjennomgang og optimalisering av tilbudet for barn uten talespråk.
  • Sikre at barna uten talespråk har de samme rettighetene som andre barn med ulike funksjonsnedsettelser.
  • Gjenoppta vår sak i Stortinget for å sikre barnas fremtid.

Kunnskapsdepartementet henviser til Statped og kommunene som tilbyr tiltak og tjenester.
ASK bidrar ikke til et talespråk og vi ønsker at barna skal snakke, noe somt faktisk er mulig!

Barn med medfødt og ervervet barneafasi profitterer på behandling med The Association Method etter McGinnis.
Gjennom denne behandlingsmetoden lærer barna å snakke, forstå, lese og skrive, noe vi synes er helt vesentlig for at barna skal kunne fungere selvstendig i samfunnet!

PL Foreningen for medfødt og ervervet barneafasi Åpent brev til statsråd Brenna og statsråd

 

Åpent brev til politikere

Ikke snu ryggen til sårbare barn uten funksjonelt talespråk!
Foreningen har den 3. oktober 2022 sendt et åpent brev til politikerne.

Foreningen ber om at regjeringen gjør følgende:

  • Foreta en grundig gjennomgang og optimalisering av tilbudet for barn uten talespråk.
  • Sikre at barna uten talespråk har de samme rettighetene som andre barn med ulike funksjonsnedsettelser.
  • Gjenoppta vår sak i Stortinget for å sikre barnas fremtid.

Åpent brev til politikere

 

DRØMMESTIPENDET - Frida Haugland

Stipend-konkurranse

Før jul 2021 var jeg med i en stipend-konkurranse som het Drømmestipendet. En konkurranse for unge kunstnere hvor man skulle vise frem det beste kunstverket man hadde laget og snakke om sin største drøm innen kunsten.

Her er mitt bidrag og historien bak.
«Jeg ser henne inn i øynene og spør «Får andre barn hjelp?» Hun ser på meg med slitne øyne og svarer «Nei, Ikke den hjelpen du får her. Det er bare meg i Norge som kan dette.» Jeg tenker på andre barn lik meg, som ikke kan snakke og forstå språk.
Hvordan skal de lære å lese og skrive? Komme seg gjennom skolegangen og få et fullverdig, sosialt og selvstendig liv? Jeg var heldig som fant henne. Dette er galt. Urettferdig. Skulle ikke alle ha like sjanser? Mellom 6-7 prosent av norske barn har alvorlige språkvansker.
Fra da har jeg gått etter et kompass. Det peker bestandig i en retning. Jeg ser veien jeg må følge. Dette er en urett jeg må gjøre noe med!
Jeg skriver og illustrerer boken «Reisen til språket» for å hjelpe barn med språkvansker.

Jeg drømmer om at flere studenter skal lære McGinnis assosiasjonsmetode

Den nær 100 år gamle metoden som fungerer så bra, bør flere lære! Metoden som blir sett ned på av Statped og blir kalt «quick fix», gammeldags og ikke tilstrekkelig evidensbasert. Hva med meg da? Og hva med de andre barna som var like heldige som meg? Er ikke vi levende bevis for at det er noe magisk som skjer i et gammelt hus i Sandvika, i et lite rom med krittavle og tegnede bjørner på veggene med bokstaver skrevet på dem? Vi har nemlig fått et språk – og språk åpner dører. Åpner dører til et godt liv, et fullverdig liv. Min drøm er å gi stemme til de stemmeløse. Uten språket er man stengt ute. Jeg vil jobbe for at flere får hjelp og der med finner sin stemme

Ny opplæringslov

Høyring Forslag til ny opplæringslov og endringar i Friskolelova

Kunnskapsdepartementet sendte høsten 2021 Forslag til ny opplæringslov og endringer i friskolelova på høring. Forslaget er ment å erstatte dagens Opplæringslov og Friskulelov. Lovforslaget bygger på utredningen fra opplæringslovutvalget (NOU 2019: 23 Ny opplæringslov) og de over 700 svarene som kom inn til høringen.

Foreningen har utarbeidet sitt høringssvar ut i fra kapitlene 3, 4 og 11:

  • Kapittel 3 Val av skriftspråk og særskilde språkrettar i grunnskoleopplæringa
  • Kapittel 4 Skyss, leksehjelp, SFO, skoletur og overgang frå barnehage til skole
  • Kapittel 11 Arbeidet for å sikre at elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa

Les foreningens høringssvar her.

 

Høring NOU 2019:23 Ny opplæringslov

Opplæringslovutvalget fikk i oppgave å utrede og vurdere behovet for rettslig regulering av grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen (grunnopplæringen). Utvalget foreslår en ny opplæringslov og utredningen er på høring i 2020.

Foreningen for medfødt og ervervet barneafasi ser med stor bekymring på de lovendringer som er foreslått. Oppsummert går forslaget om ny Opplæringslov ut på at det er elevene som skal tilpasse seg undervisningen, og ikke undervisningen som skal tilpasse seg eleven. At begrepene «tidlig innsats» og «barn med spesielle behov» fjernes i det nye lovforslaget, ser vi på som svært urovekkende.

Ny lov foreslår at «forsterket opplæring» blir gitt innenfor «universell opplæring», dvs. uten lovfestet enkeltvedtak og følgelig uten klagerett. Dette svekker rettssikkerheten til barn med spesielle behov som profitterer på tidlig innsats.

Les vårt høringssvar her. Les alle høringssvar og dokumenter i saken her.

Folketrygdloven versus opplæringsloven

En foreldre drevet forening - forskjellen mellom behandling og undervisning

Vi som driver foreningen for medfødt barneafasi er blant annet foreldre. Vi er en viktig ressurs for våre barn og må daglig kjempe en kamp for barnas rettigheter i skolen og for at de skal kunne motta den nødvendige helsehjelpen som er livsviktig for dem og deres fremtid. Vi vil derfor rette fokus på forskjellen på behandling og opplæring. I møte med skole, PPT og Oppvekst og miljø i Kommunene møter vi instanser som ikke evner å skille mellom disse to lovverkene.

Folketrygdloven og behandling

Behandling hører inn under Folketrygdlovens § 5-10, og er underlagt en diagnose. For at HELFO skal støtte behandling er det et vilkår at medlemmet er henvist fra lege. Behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom eller funksjonsevne.

Opplæringsloven og spesialundervisning

Retten til spesialundervisning går under Opplæringsloven § 5-1, og er ikke underlagt noen diagnose. Det overordnende målet er at Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samlede innholdet kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæring i forhold til andre elever og i forhold til de opplæringsmåla som er realistiske for eleven.

Språket er det sentrale verktøyet skolen bruker i opplæringa. Det er dette verktøyet våre barn trenger for å få et forsvarlig utbytte av opplæringa i forhold til andre elever.

.